Registerdata fortjener mer bruk – en liten guide

Norske registerdata er unike, nøyaktige, detaljerte data som dekker hele befolkningen over lang tid. Det gjør det mulig å analysere utvikling og trender som ikke kan fanges opp på andre måter. Vi har laget en liten guide til hvordan registerdata kan brukes.

Hva gjør registerdata til en god kilde til kunnskap?

Fordi registerdata allerede er innsamlet gjennom eksisterende systemer, er de en kostnadseffektiv kilde til informasjon og kunnskap. Dette sparer ressurser til datainnsamling både for forskere andre som kan ha nytte av registerdata i analyse.

Norske myndigheter og forskningsaktører har i mange tiår vært opptatt av hvor viktig det er at registerdata gjøres tilgjengelig for forskning og analyse.

I dag er registerdatatilgjengeligheten bedre enn noensinne, og microdata.no har bidratt til å demokratisere tilgangen og senke terskelen for å komme i gang med registerdata betraktelig. Bruken av registerdata er jevnt økende, og nye brukermiljø kommer sakte men sikkert til. Men hvorfor har vi ikke sett en enda sterkere økning i bruken av disse dataene?

Én årsak kan være at mange er usikre på hva registerdata er, hva de kan brukes til og hvor raskt man faktisk kan komme i gang med å bruke dem.

Vi ønsker å bidra til at ulike fagmiljøer kan benytte registerdata på en enklest mulig måte. Vi skal her gå litt i dybden på hvilke muligheter registerdata gir og gi eksempler på ulike måter å bruke dem på både i og utenfor microdata.no.

Hva er egentlig registerdata?

Forvaltningsorganer i Norge samler løpende inn omfattende informasjon om enkeltpersoner og organisasjoner i administrative registre. Hvorfor? For å administrere formelle rettigheter og plikter som f.eks. yte velferds- og helsetjenester, tilby utdanning, beregne skatt, drive planlegging, m.m.

Slike administrative registre har data om utdanning, inntekt, velferdsytelser, sysselsetting, flytting, boforhold og en rekke andre sosio-økonomiske og demografiske størrelser. Samt helseopplysninger fra bl.a. spesialist- og primærhelsetjenestene.

Det er data som stammer fra slike administrative registre som gjerne kalles registerdata.

I Norge har vi i tillegg sentrale organer som har lovbestemt ansvar for å samle inn data fra flere slike administrative registre (og andre kilder) i større, sentrale datasamlinger som bearbeides og systematiseres som datagrunnlag som utgangspunkt for bl.a. offisiell statistikk og andre faktaleveranser.

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Folkehelseinstituttet (FHI) er to slike organer som har ansvar for å lage offisiell statistikk og bidra til allmenn folkeopplysning og understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og generell samfunnsdebatt. FHI har i tillegg bl.a. ansvar for å samle data som kan bidra til å kvalitetsforbedring av helsetjenestene, beredskap, styring av helsesektoren, m.m.

Lovverket (bl.a. Statistikkloven, Helseregisterloven og ulike forskrifter) regulerer at og hvordan de sentrale organene kan dele registerdata videre for forskning og analyse.

Med andre ord; lovgiver har lenge vært opptatt av at registerdata skal brukes i forskning og analyse. Selvsagt skal dette skje på måter som ivaretar personvernet og andre viktige hensyn som også er nedfelt i lovverket.

Nedenfor går vi gjennom noen av årsakene til at sentrale myndigheter har vært så opptatt av at registerdata skal kunne brukes i forskning og analyse.

4 gode grunner til å bruke registerdata i forskning og analyse

1 – Data om hele populasjonen

Registerdata er unike i den forstand at de ofte dekker hele populasjonen, i motsetning til å være begrenset til et utvalg.

Analyser som følger grupper over tid er helt nødvendig for å forstå langtidseffekter av politikkutforming, samfunnsutvikling og endringer i velferdsordninger og andre ordninger.

2 – Data med høy kvalitet og nøyaktighet

Registerdata som tilbys til forskning har som regel høy kvalitet og nøyaktighet fordi de er innhentet fra administrative registre og ofte har gjennomgått kvalitetssikring og korrigering i flere ledd.

Dette gir et godt utgangspunkt for høy kvalitet og nøyaktighet i analyser som registerdata kan gi svar på.

3 – Data over tid

Registerdata har informasjon om tidspunkt, tidsrom/varighet og andre tidsaspekter ved data på et detaljnivå som gir mulighet til å følge grupper over både korte og lengre tidsrom. Dette gjør det mulig både fange opp og analysere effekter av politikk, tiltak og andre hendelser og prosesser i samfunnet.

4 – Dataene er allerede samlet inn

Det er kostbart og komplisert å samle inn store mengder data. Å kunne gjenbruke registerdata som allerede er samlet inn til forskning og analyse er ressursbesparende.

Som vi skal se nedenfor kan registerdata belyse svært mange problemstillinger, inklusive sosial ulikhet, utenforskap, bosettingsmønstre og mange andre både aktuelle og mer tidløse tema.

4 måter å få tilgang til registerdata på til forskning og analyse

Registerdata beskyttet av lovverk som GDPR, Statistikkloven, m.m., og bruk av slike data til analyseformål er derfor forbundet med en del restriksjoner.

Statistisk sentralbyrå, de sentrale helseregistrene og flere andre bearbeider og benytter registerdata i produksjon av statistikk som gjøres tilgjengelig for ulike målgrupper i inn- og utland. Mye av statistikken som produseres deles åpent for alle, og tilgjengelig i statistikkbanker på nett.

Å dele statistikk er normalt lite risikabelt med tanke på personvern fordi dataene gjerne aggregeres opp i så store grupper at statistikkene kan regnes som anonyme analyseresultater uten restriksjoner for deling.

Å dele dataene som er grunnlaget for statistikken er derimot forbundet med en rekke restriksjoner. Vi skal her konsentrere oss om restriksjoner som skal ivareta personvernet. Vi skal nedenfor se litt på fire måter å få tilgang til registerdata på i forskning og analyse som er tilgjengelig i Norge i dag.

1 – Offisiell/bredt tilgjengelig statistikk

Statistikkprodusenter i Norge og andre nordiske land har lang erfaring med å bruke registerdata som grunnlag for statistikk. Dette gir god og presis statistikk, som er sammenlignbar over tid og mellom regioner, land og andre inndelinger.

Statistikkene deles gjerne bredt, og dekker svært mange fakta- og kunnskapsbehov. Men langt fra alle.

Statistikkprodusentene gjør en rekke valg og avveininger når de lager statistikk. Dette må de gjøre for å sikre sammenlignbarhet over tid, og mellom regioner og land.

De må sørge for at inndelinger og kategoriseringer har relevans for mange brukere, samt bearbeide data for at statistikkene best mulig måler det statistikken skal måle.

Dette arbeidet som statistikkprodusentene gjør, er helt sentralt for at landet vårt har et godt faktagrunnlag og gode svar på spørsmål som er blitt stilt.

Offisiell statistikk blir mye brukt i forskning og analyse. Når offisiell statistikk dekker informasjonsbehovene er den en lett tilgjengelig og pålitelig kilde til informasjon. Se SSBs statistikkbank og FHIs oversikt over noen av sine statistikkbanker.

Samtidig ligger det i statistikkens natur at den ikke nødvendigvis gir svar på nye spørsmål eller spørsmål som blir stilt på en litt annen måte. Enkeltstatistikker er som regel aggregert opp og delt inn slik at det ikke er enkelt å koble ulike statistikker eller følge/studere samme gruppe på tvers av ulike statistikker.

Når forskere og analytikere ønsker å bruke registerdata på en mer direkte måte enn kun via bredt tilgjengelig statistikk, skyldes dette ofte nettopp at de sitter med spørsmål som ikke statistikken gir svar på – men som datagrunnlaget bak statistikken kan gi svar på.

2 – Statistikk på bestilling/tabelloppdrag

Forskere og analytikere som ønsker anonym statistikk som bedre kan belyse deres problemstillinger har mulighet til å søke om å få utlevert anonym statistikk hos f.eks. SSB og FHI/Helsedataservice.

Her sender du inn en bestilling på statistikkene du trenger, og du får informasjon om kostnad og leveringstid. Den deskriptive statistikktabellen produseres og anonymiseres i tråd med bestillingen og gjerne i dialog med deg som har bestilt slik at anonymiseringen gjøres på en slik måte at nytteverdien for brukeren blir best mulig. Dette kan ta tid.

Denne formen for tilgang gir brukere mulighet til å få tak i spissede statistikker tilpasset sine behov og perspektiver. Den er derfor et viktig supplement til den offentlig tilgjengelige statistikken, og utnytter mer av nytteverdien fra registerdatagrunnlaget.

Men prosessen tar tid og koster penger, og leveransen er fortsatt bare statistikktabeller, hvor en god del nytteverdi for videre bruk er borte.

3 – Søknadsfri tilgang for selvbetjent statistikk og analyse

Microdata.no gir søknadsfri og selvbetjent tilgang til å jobbe med registerdata brukernes premisser og på en mye mer direkte og tapsfri måte enn det som er mulig gjennom statistikktabeller. Målt i utnyttelsesgrad av informasjonsverdien i registerdata, ligger denne tilnærmingen mye nærmere søknadsbasert direktetilgang (beskrevet i neste avsnitt) enn den ligger statistikkbasert tilgang.

Juridisk sett ligger den imidlertid nærmest statistikkbasert tilgang, siden du som sluttbruker ikke selv behandler personopplysninger, men isteden genererer anonym statistikk og analyseresultater. Dette gjør du ved hjelp av et innebygd skript-basert analyseverktøy som under panseret på dine vegne prosesserer detaljerte registerdata og anonymiserer resultatene.

Microdata.no er utviklet av Sikt og SSB for å demokratisere og forenkle tilgangen til registerdata. Målet med tjenesten er å gjøre registerdata tilgjengelig for brukergrupper som ikke har behov for eller tid og ressurser til å gå gjennom en lang og komplisert søknadsbasert tilgangsprosess. Og gjennom dette øke bruken av registerdata vesentlig, samtidig som personvernet rundt dataene er godt ivaretatt.

FAIR-prinsippene er viktige for deling og gjenbruk av data i forskning. Tradisjonelt har det vært krevende å få til høy grad av FAIRness for registerdata. I microdata.no er dette annerledes:

• Findable – alle variabler er godt dokumentert og søkbare i tjenesten og søkemotorer
• Accessible – du har umiddelbar tilgang til å jobbe med variabler du finner
• Interoperable – tjenesten er laget for kobling av variabler på brukerens premisser
• Reusable – det er enkelt å dele microdata-skript for gjenbruk, videreutvikling og repliserbarhet

Det innebygde analyseverktøyet fungerer slik at du selv velger og kobler variabler, definerer populasjoner, lager avledede variabler/datasett og gjennomfører analyser på registerdataene. Du kan ikke se eller laste ned registerdata, men du kan velge mellom et rikt og voksende batteri av deskriptiv statistikk, regresjonsanalyser og visualiseringer du kan kjøre i analyseverktøyet. De anonymiserte statistikkene og analyseresultatene du lager kan du enkelt overføre til andre programmer for videre bearbeiding/postprosessering før bruk i f.eks. artikler eller presentasjoner.  

Konseptet i microdata.no dekker ikke alle bruksscenarier for registerdata (se avsnitt 4 nedenfor). Men bibliografien og bruken så langt viser at tjenesten dekker en god del behov som ikke har blitt dekket før tjenesten kom på luften. Den utvides også løpende for å dekke flere og flere behov.

For å få tilgang til å bruke microdata.no til forskning og analyse må du være student eller ansatt hos en institusjon som har avtale om bruk. Det er institusjonen selv som lager akkreditering for deg.

Når du har fått akkreditering kan du bruke microdata.no til å utvikle og modne idéer til fremtidige forskningsprosjekter og annen bruk av data. Det er i motsetning til for søknadsbasert tilgang, ikke krav om at du er i gang med eller planlegger et konkret prosjekt for å få akkreditering her.

4 – Søknadsbasert tilgang for selvbetjent statistikk og analyse

Det finnes en del scenarier hvor brukere har behov for å kunne behandle detaljerte registerdata direkte selv, og trenger å få utlevert registerdata etter søknad.

Noen eksempler på slike scenarier er:

• Det er behov for kobling med data som ikke tilbys i søknadsfri tilgang
• Det er behov for spesialprogramvare eller -maskinvare for analyse/bearbeiding
• Man driver metodeutvikling (f.eks. utvikling av nye statistiske metoder)
• Man skal studere veldig små grupper som ikke lar seg studere gjennom statistikk eller søknadsfri tilgang
• Det er behov for tyngre beregningsressurser enn det som tilbys i søknadsfri tilgang
• Langvarige prosjekter som har bygget opp historikk og investert i utstyr, prosesser og sikre omgivelser for bearbeiding og analyse av registerdata for prosjektene

For å få direkte tilgang til registerdata, må du søke SSB for tilgang til SSB-data og FHI/Helsedataservice for tilgang til helseregisterdata. Trenger du tilgang til begge deler må du søke begge steder.

Søknads- og tilgangsprosessen har en del steg, hvor målet ditt er få tak i dataene du faktisk trenger, og hvor du samtidig i dialog med saksbehandlere må dokumentere gyldig behandlingsgrunnlag og andre formaliteter i prosessen. En del av stegene er beskrevet nedenfor.

1. Du fyller ut en søknad og oppgir bl.a. lister over ønskede variabler samt populasjonsbeskrivelser som en del av søknaden. Søknaden må også inneholde nødvendige godkjenninger, personvernvurderinger, prosjektinformasjon m.m. Dette steget er ofte en tidkrevende prosess i seg selv, med flere andre aktører involvert. Steget har iboende usikkerhet rundt om bestilte data faktisk kommer til å dekke det variabelbeskrivelsene sier at de dekker, spesielt for uerfarne registerdatabrukere.
2. Du sender inn søknaden første gang.
3. Du går i dialog med saksbehandler for å få en komplett, korrekt og fullstendig søknad som kan gi grunnlag for vedtak om tilgang.
   Dataminimering ihht bl.a. GDPR avstemmes best mulig mot dine behov, slik at den endelige søknaden ideelt sett beskriver dataene du trenger, men heller ikke mer.
4. Søknaden er fullstendig og saksbehandling kan begynne.
5. Vedtak om tilgang fattes.
6. Ved positivt vedtak, starter datatilbyderen kobling/tilrettelegging av dataene du har søkt om. Skal du ha data fra flere registre kan dette være en omfattende prosess hvor flere registerforvaltere må inn.
7. Når dataene er klare, sluses de til deg på en trygg måte over til sikre omgivelser ved egen institusjon eller i ett av landets sikre analyserom hos TSD/UiO, HUNT Cloud/NTNU eller SAFE/UiB, hvor du og ditt prosjekt kan jobbe med videre bearbeiding og analyse direkte på dataene med verktøy du velger selv.
8. Du mottar faktura for arbeidet søknadsmottager har brukt på søknaden og datatilretteleggingen.

Denne søknadsprosessen er komplisert og tidkrevende, og det meste skyldes iboende kompleksitet knyttet til bl.a. GDPR og ivaretagelse av de registrertes rettigheter. I tillegg til at det er krevende å danne seg et bilde av hvilke data man faktisk trenger i sitt prosjekt ut fra tekstlige beskrivelser av enkeltvariabler. Det jobbes på ulike nivå (juridisk, teknologisk, organisasjonsmessig) med å forenkle søknadsbasert tilgang og flaskehalser der. Samtidig vil personvernhensyn alltid kreve saksbehandling og skjønnsmessig vurdering av hver enkelt søknad om direktetilgang til registerdata.

For brukermiljøer som har tid, ressurser og anledning til å søke om registerdata på denne måten, kan tilgangen være svært verdifull, og unødig ventetid ditto kostbar. Fordi søknads- og saksbehandlingsprosessen har iboende skaleringsproblemer er det også viktig med komplementære tilbud som kan redusere kødannelse.

Samspill mellom søknadsfri og søknadsbasert tilgang

Søknadsfri tilgang i microdata.no gir mulighet til å koble, bearbeide og analysere data, og kan gi brukere som har behov for søknadsbasert tilgang mer og bedre informasjon enn det statiske lister over variabler og variabelinformasjon kan gi.

Muligheten til å jobbe med data og relasjoner mellom variabler og populasjoner i microdata.no har potensiale til å korte ned tiden det tar å komme frem til en komplett søknad i søknadsbasert tilgang betraktelig. Analyser fra søknadsfri tilgang bør også kunne forenkle/styrke søkerens argumentasjon for at dataene det søkes om utlevert faktisk er nødvendig for å belyse de aktuelle problemstillingene.

Men det må gjøres en del grep for å hente ut potensialet i et slikt samspill:

• Informasjon om data og databehov skapt i søknadsfri tilgang (variabellister, populasjonsbeskrivelser, samt oppskriften på selve datasettene) bør ideelt sett kunne overføres sømløst til søknadsskjemaene hos SSB og FHI/Helsedataservice
• Dette betyr integrasjoner og gode overganger mellom microdata.no og søknadsskjema/-prosess hos SSB og FHI/Helsedataservice.
• Saksbehandlere/datatilretteleggere som mottar søknadene bør ha apparat og kompetanse til å gjenskape datasettene søker har skapt i søknadsfri tilgang ved behov, og bruke disse som utgangspunkt for eventuell videre tilrettelegging. Dette vil spare tid på søknadsbehandlingssiden.
• Vedtaksinstansene SSB og FHI/Helsedataservice bør fortsatt samarbeide tett for å best mulig håndtere søknader som handler om data fra både SSB og FHI samtidig. Om lag 50% av all gjenbruk av data fra SSB ønskes sammenstilt med data fra helseregistre.

En del av dette lå i søknaden som Sikt, SSB, FHI og Kreftregisteret sammen sendte om videreutvikling av microdata.no til Forskningsrådet i forbindelse med utlysningen av midler innenfor nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur i 2023. Prosjekt handlet om evne til økt fokus, samarbeid og fart på videreutvikling av bl.a. dette samspillet mellom søknadsfri og søknadsbasert tilgang. Det ble i september 2024 klart at søknaden ikke nådde opp. Samarbeidet fortsetter imidlertid langs linjene som ble tegnet opp i søknaden.

Sikt har i august 2024 etablert en microdata.no-relatert brukerstøttestilling samlokalisert med FHI/Helsedataservice på Tynset for å bidra til å bygge opp om samarbeidet med helseregistermiljøene rundt bruk av registerdata, mens SSB og Helsedataservice møtes regelmessig for å diskutere ulike samordningsbehov.

Det er gjort noe arbeid for å få til bedre samspill mellom søknadsfri og søknadsbasert tilgang, og det er i dag mulig å bruke microdata.no ifm søknad om registerdata fra SSB. Men dette er bare en start, og p.t. ikke veldig godt integrert med andre ledd i søknadsprosessen.

Måter å bruke registerdata på i forskning og analyse

Registerdata kan brukes på svært mange måter og til svært mange typer analyser.

Vi skal her beskrive noen få eksempler vi har sett ved bruk av microdata.no, men vi må understreke at dette ikke er en uttømmende liste.

Registerdata som hovedkilde

Når all informasjonen du trenger finnes i eller kan avledes fra registerdata, ser vi at registerdata brukes som hovedkilde for data i ulike analyser.

Registerdata er i utgangspunktet ikke designet for forskning. Det betyr at data ofte må bearbeides ganske mye for å belyse forskningsspørsmål o.l. Slik bearbeiding inkluderer:

• Kobling av variabler fra datagrunnlaget
• Utvikling av grupper/analysepopulasjoner gjennom utvalgskriterier (f.eks. folk i en viss alder, som bor i utvalgte regioner, mottar spesifikke trygdeytelser i et tidsrom, etc, etc, og kombinasjoner av slike kriterier)
• Utvikling av avledede variabler som gjerne er en kombinasjon av flere registervariabler og utvalgskriterier. På denne måten kan du som bruker skape variabler som måler det du er på jakt etter, selv om det ikke finnes enkeltvariabler i registerdataene som måler det samme
• Iterativ bruk av deskriptiv statistikk og andre analyser underveis i bearbeidingen for å holde oversikt over data gjennom bearbeidingsstegene

Registerdata som kontekstuelle data

Registerdata er en rik kilde til informasjon og kunnskap, men de har også sine begrensninger:

• De måler primært størrelser som er viktige der dataene oppsto
• Avledede variabler kan i en del tilfeller kompensere for dette, men slett ikke alltid. Da må man få tak i andre data i tillegg.
• Subjektive spørsmål om holdninger, verdier, tanker og følelser og annet er i svært liten grad fanget opp i registerdata

I mange tilfeller vil man dermed ønske å data fra andre kilder i sammenheng med registerdata. En vanlig måte å gjøre dette på er å kjøre en spørreundersøkelse for å fange opp subjektive data. Deretter kobles dette med registerdata for mest mulig presise bakgrunnsdata om f.eks. kjønn, bosted, inntekt, jobb, etc.

Det å kombinere data fra spørreundersøkelser og andre individrettede undersøkelser sammen med registerdata har flere fordeler bl.a.:

• Du slipper å stille respondentene spørsmål om ting som ligger i registerdata. Ressursbruken går ned.
• Respondentene kan ofte komme med upresise svar på spørsmål om inntekt, jobb, utdanning og bosted bakover i tid, mens dette som regel er mer komplett og korrekt i registerdataene. Datakvaliteten går opp.

Dette er kort oppsummert en måte å utnytte verdien av registerdata på i kombinasjon med mer spissede spørsmål/målinger for et mindre utvalg.

Per i dag krever denne typen bruk av registerdata søknadsbasert tilgang; det er ikke mulig å kombinere egeninnsamlede data og registerdata i microdata.no.

Det er imidlertid stor etterspørsel etter en slik mulighet. Sikt og SSB kjører derfor p.t. en pilot sammen med OsloMet for å teste ut ulike aspekter ved å kombinere data fra spørreundersøkelser med registerdata innenfor microdata.no-konseptet. Konklusjon fra pilotfasen er ikke klar ennå.

Registerdata for kvalitetssikring av helt andre analyser

I utvalgsundersøkelser er det alltid en viss risiko for utvalgsskjevhet og at dette kan påvirke tolkningen av analyseresultater.

Vi har sett en del eksempler på at forskere via microdata.no bruker registerdata til å kartlegge og korrigere for utvalgsskjevhet i for eksempel helseundersøkelser (f.eks. https://doi.org/10.1007/s10433-023-00791-w og https://doi.org/10.1080/00016357.2022.2117735).

Dette er en type bruk hvor søknadsfri tilgang egner seg mye bedre enn søknadsbasert tilgang. Gjennom søknadsfri tilgang vil det ta ganske kort tid å komme frem til eventuelle utvalgsskjevheter. Å sette i gang en langvarig søknadsprosess for direktetilgang vil ofte medføre unødvendig tids- og ressursbruk hos både databruker og datatilbyder.

Mønstre hos miljøer som øker bruken

Vi vil også prøve å peke på det vi oppfatter som suksessfaktorer for økt bruk hos brukermiljøer som benytter registerdata mye og ofte.

En fellesnevner vi ser hos miljøer som øker bruken av registerdata gjennom søknadsfri tilgang, er at de gjerne har etablert bruker- og kunnskapsnettverk rundt registerdata internt på institusjonen og/eller på tvers av institusjoner.

Slike nettverk deler, utveksler og samarbeider om utvikling av microdata.no-skript med fagfeller i eller utenfor egen organisasjon, og hjelper hverandre til å forstå og utnytte registerdata bedre.

Den enkleste formen for deling er å sende skript pr epost, slik at mottakeren kan «spille av» skriptet i microdata.no og jobbe/diskutere ut fra utgangspunktet skriptet representerer.  

Vi ser videre at microdata.no-skript deles/siteres via Github, via Zenodo, via OSF og som appendix i selve publikasjonen. Sikt/SSB har også en plan om brukervennlig støtte for arkivering av microdata.no-skript i Nasjonalt vitenarkiv (NVA) når den tjenesten rulles ut, slik at forskere og studenter enkelt kan arkivere sine skript som resultat-objekter i NVA. 

Hvordan kan vi vidra til at brukermiljøene kan utnytte registerdata bedre?

Samarbeidsgruppen fra Sikt og SSB som utvikler og drifter microdata.no føler et stort ansvar for å bidra til bedre utnyttelse av registerdata i forskning og analyse. Vi ser at det å lage gode og tidsbesparende løsninger og å jobbe for bedre samspill mellom søknadsfri og søknadsbasert tilgang er viktige byggestener, men i seg selv ikke gir en utnyttelse som står i forhold til potensialet i registerdata.

Vi tror en mer aktiv promotering av registerdata som kunnskapskilde vil kunne bidra til økt bruk.

Dette innlegget er et ledd i det.

Men vi må også komme i bedre kontakt med ulike potensielle brukermiljøer enn vi har lyktes med så langt. Der har vi satt i gang ulike aktiviteter høsten 2024, med mål om å få opp bruken av registerdata i stort.

Ta gjerne kontakt med microdata@microdata.no dersom du har tanker om eller forslag til arenaer vi bør være til stede på eller miljøer vi bør ta kontakt med for å snakke om mulighetene i registerdata.