Registerdataanalyse mer tilgjengelig – bør stimulere til mer forskning med og på kommunene?

Microdata.no gjør det mulig for kommunene å bruke registerdata til å få bedre oversikt over og innsikt i virkningen av tjenester og tiltak. Denne muligheten bør stimulere til mer og tettere samarbeid mellom kommunene og forskningsmiljøer som kan gjennomføre effektforskning, følgeforskning, m.m.

Kommunene er godt posisjonert til å fange opp samfunnsproblemer og -utfordringer tidlig, og har behov for kunnskapsbaserte og informerte valg når tiltak og tjenester skal etableres eller justeres.

Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 er både opptatt av bedre utnyttelse av registerdata og å stimulere til mer forskning med, for og på kommunene.

Regjeringen ønsker mer forskning på effekter av tiltak og tjenester i offentlig sektor og er opptatt av bedre samarbeidsmodeller for forskning med kommunene.

For å nå slike mål, skal det mer til enn bare registerdatatilgang og registerforskning. Men det er grunn til å tro at kommunenes mulighet til økt oversikt over og innsikt i effektene av egne tiltak kan gi grobunn for økt og mer effektivt samarbeid med forskningsmiljøene.

Kommunene har nå tilgang til å analysere registerdata gjennom microdata.no. Trondheim kommune trekker frem denne muligheten i byrådets forslag til handlings- og økonomiplan 2025-2028 – Budsjett 2025, hvor det bl.a. står:

[microdata.no] er nå tilgjengelig for kommunene i Norge, og kan brukes til å se langtidsvirkningene av tjenestene vi gir til innbyggerne våre.

I dokumentet er det videre listet fire eksempler hvor Trondheim kommune gjennom registerdataanalyse har sett på arbeidstilknytning for grupper som har mottatt ulike tiltak eller tjenester fra kommunen 20, 10, 5 og 3 år etter at tiltakene startet.

Forskningsmiljøene kan på en helt annen måte enn kommunene jobbe frem robuste og generaliserbare funn, samt utvikle indikatorer som kan forenkle kommunenes videre oppfølging av tiltak og tjenester.

Det at kommuner og forskningsmiljøer nå begge har mulighet til å analysere og bruke registerdata i sine respektive deler av kunnskapsutviklingen, bør også gi grobunn for mer, bedre og mer omsettelig forskning med og på kommunene.